Kjære alle sammen, gratulerer så mye med dagen.

Det er i dag at vi feirer vår uavhengighet og selvstendighet. 
Det er i dag vi feirer vår frihet.  
«Ja, vi elsker dette landet, som det stiger frem» synger vi med hånd på hjerte. Men det er ikke til å stikke under en stol, at vi alle sammen har lekt oss inn i vikingenes tid, og med sverd i hånd, plyndret Europa. Det var mye nød og smerte, og rop om hjelp. 

Midt oppi dette trer Olav Tryggvason frem og kristner Norge. 
For en ting er hva han innførte, en annen er hva han avskaffet. Nå var vi i endring.  
Men vi ble også krigsbytte for både Sverige, Danmark og England.

Men vår Gud hørte våre bønner.  

Det er i dag i 1814 at Eidsvoll-mennene skyndte seg sammen og skrev grunnloven. 
For folket i dette landet ville være fri. Og i 1821 fikk vi vårt eget flagg. Med frihetsfargene som var rød, blå og hvit. 
Rød som kveldsolen, blå som is-breen, og hvit som snøen. 
I flagget kan vi se et blått kors som symboliserer den kristne tro, der vi, alle mennesker er satt fri.

Vårt land vokste i kunnskap og industri. Vi kjenner Hans Nielsen Hauge som bondesønnen som forkynte 
Guds ord i bygder og hjem, men det var også han som skapte tusenvis av arbeidsplasser 
og kjempet for hver manns rett til å tjene sin lønn og forsørge sin familie.

I dag har vi utrolig mye å være glade for. Kunne gå på skole, sove i en seng, bli mette, 
og bare noe så enkelt som å bli akseptert og elsket for den du er. 
Dette er grunnen til at vi markerer denne dagen så stort. 
At vi feirer vår frihet som et eget land, og et eget folk som står sammen.

Denne dagen handler på mange måter om Guds godhet og velsignelse over Norge. 
Men denne dagen handler også om den prisen som er betalt som vi synger 
«fedrene har kjempet, mødrene har grett». 
Ja det var krig mot svenskene i 1814, og vi kjempet mot fasismens okkupasjon av Norge i førtiårene. 
Vi kunne ikke gå med norske flagg. 
Vi kunne ikke gå med binders i jakken for det symboliserte samhold.

Og det er nettopp samholdet som gjør oss til det folket vi er i dag. 
Vi hadde en gang vært de verste i historien. Mordere og røvere.  
Men vi har blitt forandret. Vi er glade i hverandre, og vi elsker fred.

Nettopp derfor er 17 mai barnas dag. Det er vi barna som først og fremst går i tog. 
Vi er barn, vi er fredsbærere; for i dag, og i fremtiden. 
Det er vi barna som skal åpne dører men også stå på barrikaden og beskytte. 
I disse dager har det aldri vært viktigere å beskytte, men også åpne de riktige dørene. 
Jeg ber derfor dere voksne, dere eldre, dere som har erfaring;
 -å investere i oss barn med den kunnskapen dere har 
så vi alltid kan feire 17. mai sammen, 
både vi som er født i dette landet og de som er kommet til dette landet for å få fred.

La oss derfor be om Guds nåde og visdom i hjem, på skole og i arbeid. 
At vi alle verner om hverandre og elsker dette landet.   
Så gled Dere alle denne dagen, med sang, korps, pølser og all is dere klarer å trykke i dere.